Astma- og Allergiforbundet

Allergiviten – kunnskapsarkiv

NAAF NAAFU Bli medlem Inneklima Uteluft Pollenvarsel

Søk i Allergiviten:
 
Avansert søk
Aktuelt
Presseklipp
Du er fabelaktig!
Overfølsomhet. Intoleranse
Allergi
Allergidiagnostikk
Forebygg allergi. Allergiprofylakse
Miljøforhold
Graviditet. Amming
Annen overfølsomhet
Hyperreaktivitet
Behandling av overfølsomhet
Sykdomsoversikt
Huden
Atopisk eksem
Kontakteksem
Elveblest. Urtikaria. Angiødem
Luftveiene
Luftveiene
Luftrør, bronkier og lunger
Forente luftveier
Overfølsomhet?
Nesen
Allergisk nese. Rhinitt
Høysnue
Annen allergisk rhinitt
Ikke-allergisk rhinitt
Heshet. Strupereaksjoner
Astma. Asthma bronchiale
KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom
Røyking. Tobakkbruk
Allergisk alveolitt
Øynenes overfølsomhetsreaksjoner
Matallergi. Matintoleranse
Allergisk sjokk. Anafylaksi
Serumsyke
Allergenkilder og allergener
Medisinintoleranse
Yrke, arbeid, jobb
Trygd og hjelpeinstanser
Psyke. Psykiske forhold.
Infeksjoner
Fysisk aktivitet.
Miljøhemming
Mestring
Lenker og litteratur
Om "Allergiviten for alle"
Medlemssiden for NAAF
Spørsmål og svar
Forskningsnytt
Sjekklister og KSM
Innhold A - Å
 
Dette nettstedet er utarbeidet for NAAF
av professor dr.med. Kjell Aas.

system©RGK
Luftveiene

 

Luftveiene

Fra nesetippen og ut til de ytterste lungeblærene (alveoler) i lungen representerer luftveiene en viktig del av vår kontakt med vår kjemiske omverden.

Et voksent menneske i noenlunde ro bruker 1 liter luft pr minutt, 12-15 m3 luft i døgnet. Det tilsvarer 12-15 kilo luft i døgnet!). Barn har mindre lungevolum enn voksne, men er ofte mye mer fysisk aktive slik at de også har et høyt forbruk av luft.

 

Vi inhalerer mange gassarter i tillegg til det oksygen vi behøver. I vanlig inneluft kan det være tusenvis kjemiske stoffer («volatile organic components» = «VOC»). Noen få av dem kommer inn fra uteluften. De fleste er avgasser fra materialer i bygget, installasjoner og innredninger, møbler, bruksgjenstander, rengjøring og annen husholdning, kosmetikk, hobbyvirksomhet etc og fra mikroorganismer.

 

Samtidig inneholder luften myriader av partikler fra forskjellige kilder. Uteluften kan inneholde flere millioner partikler pr liter luft. Inneluften har vanligvis færre partikler, men ofte 1-2 millioner pr liter luft. Dette er avhengig av aktivitetene inne i rommet samt av de støvkilder og støvdepoter som finnes. Støvmengdene inne er vanligvis mer mangfoldig enn i uteluften.

 

Tatt i betraktning at vi puster omtrent 1 liter luft pr minutt, blir det utrolige mengder støvpartikler som luftveiene våre må kvitte seg med hvert eneste døgn. Det er beregnet at i enkelte skolebygninger puster elevene inn10 millioner partikler i hver skoletime.

 

Partiklene har egen kjemi, og de bærer med seg kjemiske stoffer som de har absorbert.

Svevestøv

(Ill.: K. Aas©)

 

Svevestøv er å sammenlikne med glidefly, paraglidere eller hangglidere

 lastet med kjemi.

 

 Når partiklene lander i våre fuktige slimhinner, går de kjemiske stoffene i løsning med væskene våre, og så kan de kjemiske stoffene trenge helt inn i oss. Mange partikler er også så små at de trenger helt inn i oss (Se www.inneklima.com  (”Støv”).

 

Noe av kjemien er uten betydning for oss, andre kjemiske stoffer virker lokalirriterende på slimhinnene og øker deres reaksjonsberedskap eller overfølsomhet. Atter andre kan skade oss enten gjennom immunologiske mekanismer som ved allergi, eller ved at de interfererer med enzymer eller receptorer og forstyrrer den fine kjemiske balansen i vårt indre miljø.

 

Luftveiene har et velutviklet forsvarssystem mot støv, men svært lite beskyttelse mot kjemiske stoffer og antigener i løsning. Mye av kjemien kommer inn i oss i uendret form gjennom luftveiene. Slik er tarmkanalen meget bedre utrustet. Der blir mye av kjemien endret og nedbrytingen  fortsetter blant annet i leveren.

Eksempler på dette er mangfoldige.

De fleste som får astma av muggsopper i luften, kan spise store mengder muggsopper i form av oster. Mens aldehyder og særlig formaldehyd i ganske lave konsentrasjoner i luften ofte utløser astma og  "inneklimasykdom", kan de fleste med slik overfølsomhet spise mengder av frukt,grønnsaker og urter som inneholder slike aldehyder. Aldehydene er karbohydrater (sukkerarter) som i høy grad finnes ii naturen.   

 

Kjemiske stoffer som vi puster inn, kommer helt inn i oss i uendret form - mer eller mindre. Dette er i høy grad avhengig av slimhinnenes renseevne og barrieremekanismer. Allerede her har vi for oss kompliserte systemer og funksjoner som er avhengig av forskjellige biokjemiske mekanismer, og som kan forstyrres både av infeksjoner, kjemiske stoffer i luft og støv som pustes inn, og av allergienes potente kjemi.

 

Samtidig er det et betydelig vekselspill mellom forskjellige faktorer. Infeksjoner kan sette deler av luftveienes rensesystem (flimmerhår,cilier) ut av spill og svekke forsvarsmekanismene i slimhinnene. Det betyr at antigener, allergener og mange kjemiske stoffer slipper lettere gjennom barrierene og gjør mer skade.

 

Allergireaksjoner virker på samme måte slik at bl.a. bakterier og virus slipper lettere til og gir infeksjoner; infeksjoner og allergier forsterker hverandre. Det betyr også at en allergisk reaksjon i slimhinnene øker risikoen for allergiutvikling mot andre allergener som pustes inn. Også en del kjemiske stoffer som pustes inn, kan virke forsterkende på allergiutviklingen.

 

De onde sirklers mekanismer ved allergi gjør seg i høy grad gjeldende i luftveiene. En annen side av dette er at infeksjoner tidvis kan gi symptomer som forveksles med allergi, og omvendt.

Se: Forente luftveier. 

Du kan finne  en detaljert oversikt her.

Til toppen

 

Start med en titt på "Du er fabelaktig!"