Astma- og Allergiforbundet

Allergiviten – kunnskapsarkiv

NAAF NAAFU Bli medlem Inneklima Uteluft Pollenvarsel

Søk i Allergiviten:
 
Avansert søk
Aktuelt
Presseklipp
Du er fabelaktig!
Overfølsomhet. Intoleranse
Allergi
Allergidiagnostikk
Forebygg allergi. Allergiprofylakse
Miljøforhold
Graviditet. Amming
Annen overfølsomhet
Hyperreaktivitet
Behandling av overfølsomhet
Sykdomsoversikt
Huden
Atopisk eksem
Kontakteksem
Elveblest. Urtikaria. Angiødem
Luftveiene
Nesen
Allergisk nese. Rhinitt
Høysnue
Annen allergisk rhinitt
Ikke-allergisk rhinitt
Heshet. Strupereaksjoner
Astma. Asthma bronchiale
KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom
KOLS.(Internasjonal ekspertvurdering)
KOLS behandling
Hva skjer ved KOLS?
KOLS
Røyking. Tobakkbruk
Allergisk alveolitt
Øynenes overfølsomhetsreaksjoner
Matallergi. Matintoleranse
Allergisk sjokk. Anafylaksi
Serumsyke
Allergenkilder og allergener
Medisinintoleranse
Yrke, arbeid, jobb
Trygd og hjelpeinstanser
Psyke. Psykiske forhold.
Infeksjoner
Fysisk aktivitet.
Miljøhemming
Mestring
Lenker og litteratur
Om "Allergiviten for alle"
Medlemssiden for NAAF
Spørsmål og svar
Forskningsnytt
Sjekklister og KSM
Innhold A - Å
 
Dette nettstedet er utarbeidet for NAAF
av professor dr.med. Kjell Aas.

system©RGK
KOLS

Røykerlunge. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

 

·      Mange navn: ”Kronisk astmatisk bronkitt”, ”kronisk bronkitt med obstruksjon”, ”primært emfysem” og ”obstruktiv lungesykdom uten klassifikasjon” (dvs ikke diagnosen:  asthma bronchiale)

 

·      Kronisk obstruksjon som er variabel (mer eller mindre tung og astmaliknende pust), som blir jevnt dårligere med alder, tobakksforbruk, luftveisinfeksjoner m.m.

 

·      Lungefunksjon målt med PEF eller spirometri  (FEV1s) aldri bedre enn 80 % av forventet normalverdi og etter hvert dårligere

 

·      Forekomst 4 - 6 % med hovedtyngde i den eldre aldersgruppen, dvs kanskje 300 000 i Norge med 30-40 000 nye tilfeller og 2000 dødsfall hvert år.

 

·      Viktigste årsak er tobakksrøyking

 

·      Ingen behandling fjerner sykdommen, men individuelt tilrettelagt behandling av forverrelser er påkrevd  og hjelper mange.

 

KOLS har ingenting å gjøre med allergi, men har så mye til felles med (alvorlig) astma at det er på sin plass å omtale disse sykdommene her.

(Astma behøver jo heller ikke å ha noen allergisk årsak.)

Hyperreaktivitet er fremtredende trekk ved begge grupper av sykdommer.

 

Denne gruppen sykdommer går ofte under betegnelsen «astmatiske sykdommer». I Norge forekommer KOLS hos 4-6 %; og i alt vesentlig i den eldste delen av befolkningen. KOLS er en viktig differensialdiagnose ved astmasymptomer særlig hos eldre røykere. De som har astma og røyker har da også stor risiko for at astmasykdommen etter hvert går over i KOLS.

KOLS skyldes i alt vesentlig tobakksrøyking. En av seks røykere får denne sykdommen, som ofte kalles røykerlunge. Dette opptrer i alt vesentlig hos mennesker som har røkt tobakk i mange år, og disse må være ekstra oppmerksom på de første signalene - som først og fremst betyr at en må slutte å røyke.

 

En sjelden tilstand med manglende produksjon av enzymet alfa-1- antitrypsin kan også ende med utvikling av KOLS. Dette er genetisk bestemt, og slår gjennom når begge foreldre har det aktuelle genet (homozygot arv). Ved ensidig (heterozygot) arv kan produksjon av enzymet være svekket.  Bærere av genet må aldri røyke!  

 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter sykdommer som av legen får diagnoser som ”astmatisk bronkitt”, ”kronisk bronkitt med obstruksjon”, ”primært emfysem” og ”obstruktiv lungesykdom uten nærmere klassifikasjon”.

 

ASTMAstatue

Gammel romersk statue som illustrerer astmaanfall og lufthunger og godt kan passe på KOLS, selv om sigarettrøyking ikke var årsaken til lungesykdommer den gangen.

Symptomer og kjennetegn

Det starter vanligvis i godt voksen alder med tung og astmaliknende pust og hoste ved forkjølelser. Det surkler og piper i brystet med pusten, og disse lydene forandrer seg med hoste. Det er fordi det skyldes sliming i de nedre luftveiene, og slimingen fører til hoste. Morgenhoste er vanlig (for å rense opp det som har samlet seg i luftveiene i løpet av natten), etter hvert kan det komme hosterier både natt og dag, og de ledsages ofte av økt pustebesvær.  Opphostet slim er blankt og seigt, men blir grått, gult eller gulgrønt ved forverringer som skyldes infeksjon. Samtidig med slike hyppige bronkitter blir en mer og mer anpusten ved anstrengelser, for eksempel opp trapper.

 

 

Til å begynne med får mange med tidligstadier av KOLS diagnosen astma eller astmatisk bronkitt. Vanlige astmamedisiner kan hjelpe en del eller mye.

De første årene etter starten oppleves luftveisobstruksjonen vanligvis ikke som noe problem annet enn ved  fysiske anstrengelser, men det kommer gjerne forkjølelser med forverringer flere ganger i året

 

Smitte fanges opp mer enn før, og forkjølelsene fører til tung pust i en eller flere uker.  Forkjølelser varer lengre, kan gå over i bronkitt eller lungebetennelse. Etterpå henger det ofte igjen noe mer tungpust, og besvær utløses ved stadig mindre anstrengelser.

 

 

Etter hvert blir pusten tyngre også i hvile og om natten. Det føles litt bedre når en ligger høyt med hodet ellker halvsitter i sengen. Astmamedisinene hjelper ikke så godt som før.

 

De som har kronisk bronkitt plages mer av sliming og hosterier.  Når KOLS utvikler seg videre, øker pustebesværet. Den minste anstrengelse øker besværet, slik at en blir bevegelseshemmet. 

Det kommer lungesvikt med kronisk oksygenmangel og lufthunger så en må hive etter pusten - hvis det ikke blir gitt ekstra oksygen. 

 

Oksygenmangel gir svimmelhet og går ut over  tankevirksomheten. Det kan komme brystsmerter og hjertesvikt.

 

Alt i alt er dette en så vanskelig og vond sykdom at dette alene burde skremme alle røykere til umiddelbar og absolutt røykekutt.

 

Diagnosen

Legen stiller diagnosen etter en grundig sykehistorie, særlig grundig undersøkelse av lunger og hjerte, blodprøver, røntgen og lungefunksjonsundersøkelser med "reversibilitetstest". Reversibilitetstesten går ut på å teste lungefunksjonen før og etter bruk av astmaåpner. Ved KOLS er det sjelden mer enn 10-12% bedring. Det har gjerne sammenheng med at det utvikles emfysem ved KOLS. Det betyr at lungeblærene etter hvert er blitt ødelagt. 

 

Her ligger det en del diagnostiske problemer for legen fordi det finnes mange overgangsformer.

Bronkial hyperreaktivitet finnes både ved astma og KOLS.

Astma karakteriseres av en mer eller mindre uttalt variabilitet i bronkial obstruksjon, men graden av obstruksjon kan variere betydelig også ved KOLS. 

 

Lungefunksjonen har et øvre tak som er pasientens beste prestasjonsmulighet og ”personlige rekord”.  Det blir jevnt dårligere med alderen hos alle, men med betydelig raskere forverring ved KOLS, og avhengig av mengden tobakksrøyking, luftforurensninger i miljøet og hyppighet og grad av luftveisinfeksjoner. Det svinger mellom forverring og bedring.

 

Medisiner som hjelper mot astma, kan hjelpe godt også ved KOLS før sykdommen er kommet for langt. Ved astma med et tillegg av kronisk bronkitt er forskjellene små.

 

Ofte blir det til at diagnosen faststilles først etter flere undersøkelser gjennom gjentatte konsultasjoner.

Ved mistanke om KOLS bør pasienten undersøkes og følges av lungespesialist i nært samarbeid med fastlegen.

Les om KOLSbehandling.

 

Landsforeningen mot Hjerte og Lungesyke (LHL) har et medlemsblad , Søkelyset, som hadde KOLS som hovedtema i nr 10-11, 2002. Utdrag av dette finnes ved å klikke på KOLS/LHL.

 

Til toppen

Start med en titt på "Du er fabelaktig!"