Astma- og Allergiforbundet

Allergiviten – kunnskapsarkiv

NAAF NAAFU Bli medlem Inneklima Uteluft Pollenvarsel

Søk i Allergiviten:
 
Avansert søk
Aktuelt
Presseklipp
Du er fabelaktig!
Overfølsomhet. Intoleranse
Allergi
Allergidiagnostikk
Forebygg allergi. Allergiprofylakse
Miljøforhold
Graviditet. Amming
Antihistamin ved graviditet og pollenallergi
Presseklipp: Antihistaminbruk under graviditet og amming
Risiko ved bruk av Paracetanol, Paracet og liknende i svangerskapet!
Amming
Medisiner ved graviditet
Annen overfølsomhet
Hyperreaktivitet
Behandling av overfølsomhet
Sykdomsoversikt
Huden
Atopisk eksem
Kontakteksem
Elveblest. Urtikaria. Angiødem
Luftveiene
Nesen
Allergisk nese. Rhinitt
Høysnue
Annen allergisk rhinitt
Ikke-allergisk rhinitt
Heshet. Strupereaksjoner
Astma. Asthma bronchiale
KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom
Røyking. Tobakkbruk
Allergisk alveolitt
Øynenes overfølsomhetsreaksjoner
Matallergi. Matintoleranse
Allergisk sjokk. Anafylaksi
Serumsyke
Allergenkilder og allergener
Medisinintoleranse
Yrke, arbeid, jobb
Trygd og hjelpeinstanser
Psyke. Psykiske forhold.
Infeksjoner
Fysisk aktivitet.
Miljøhemming
Mestring
Lenker og litteratur
Om "Allergiviten for alle"
Medlemssiden for NAAF
Spørsmål og svar
Forskningsnytt
Sjekklister og KSM
Innhold A - Å
 
Dette nettstedet er utarbeidet for NAAF
av professor dr.med. Kjell Aas.

system©RGK
Medisiner ved graviditet

Graviditet og medisinbruk ved allergier og/eller astma

 

 

I 2005 ble det født 56 756 barn i Norge i henhold til Statistisk sentralbyråGjennomsnitlig fødealder har de siste 10 år vært 28-29 år. Det forventes stort sett at fødselstallet vil holde seg noenlunde stabilt i mange år (Statistisk sentralbyrå 2006). .  Anslagsvis har ca 20 % av kvinnene en eller flere atopiske allergier og/ eller astma. Dette reiser viktige spørsmål, og slike spørsmål blir ofte stillet av kvinner som er gravide eller som ønsker eller planlegger å få barn.

 

Viktige spørsmål:

1. Kan svangerskapet virke inn på allergiene eller på astma?

2. Kan allergireaksjoner eller astma[1] forstyrre svangerskapet eller skade fosteret?

3. Kan medisiner mot allergi eller astma forstyrre svangerskapet eller skade fosteret?

4. Kan kvinnen gjennomføre tiltak for å forebygge allergi og astma hos barnet?

 

Her er svar på disse spørsmålene. Publikum kan lære mye av et interaktivt kurs om astma og graviditet.

 

1. Kan svangerskapet virke inn på allergiene og/eller astma?

 

Graviditet betyr mange endringer i kvinnens fysiologi og biokjemi. Endringene kan virke på utslagene av allergiske reaksjoner med allergisk rhinitt og på forløpet av astma med eller uten allergi. For de aller fleste oppleves allergiene uendret under svangerskapet, men noen blir merkbart bedre og andre blir verre. Mye er avhengig både av utslagenes opprinnelige styrke og fase av svangerskapet. Dette er noe forskjellig for allergisk rhinitt (høysnue og liknende) og astma1.  Ved astma blir omtrent 1/3 bedre, 1/3 uendret og 1/3 verre under graviditet. Ved samtidige neseplager, blir omtrent 1/7 verre av neseplagene, mens halvparten blir bedre (Kircher et al 2002).

 

Ved alvorlig astma opptrer forverringer under svangerskap oftere enn ved mildere astma, men opptrer relativt sjelden i de første 3 måneder og i siste måned. Det foreligger imidlertid ikke klare forskningsresultater på dette området, og det er heller ikke mulig å forutsi hvordan det vil gå for den enkelte.

 

En vanlig årsak til forverring er imidlertid når gravide kvinner unnlater å ta nødvendige medisiner av frykt for at medisinene kan skade barnet som de bærer på. Det må understrekes at fosteret har det best når den svangre selv har det godt med kontroll over sykdom. Dette bør legen følge opp med å gi skriftlig veiledning i medisinbruken i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad og forløp. Hit hører også regelmessige PEF – målinger ved astma (Powry, Larson, Miller 2006).

Det må være et krav at kvinnens lege(r) blir informert om graviditet, allergier og astma.

 

Etter hvert som barnet og livmoren vokser og tar mer plass, blir morens lungefunksjon endret med lavere vitalkapasitet (= mindre plass til luft i lungen) og hurtigere pusting. Av og til kan det gi følelse av åndenød. Mange kvinner føler seg også tettere i nesen. Ved allergisk rhinitt og astma kan dette gi følelse av forverring, men kan være en naturlig fysiologisk utvikling.

Forverring under selve fødselen forekommer ikke ofte og er vanligvis lett å mestre.

 

I løpet av noen få måneder etter at barnet er født, blir kvinnens allergi, allergireaksjoner og astma vanligvis som før graviditeten (Gluck 2003).

 

2. Kan allergireaksjoner eller astma forstyrre svangerskapet eller skade fosteret?

 

Vanligvis har ikke morens allergi og allergiske reaksjoner noen skadelig virkning på svangerskapet eller fosteret. Svangerskap og fødsel forløper som hos andre, og det nyfødte barnet er upåvirket av morens allergier. Bare svært alvorlige reaksjoner  med allergisk sjokk og langvarig blodtrykksfall eller livstruende astma med oksygenmangel kan føre til at fosteret får tilført for lite oksygen. Det kan medvirke til spontanabort, fosterskade eller for tidlig fødsel, men kan også gå bra  – særlig etter hurtig behandling og rask kontroll over situasjonen. Utfallet kan være avhengig av hvor langt graviditeten er kommet når en risikofylt allergi- eller astmareaksjonen skjer.  Gjentatte tilfeller øker risikoen.

 

Dette betyr at kvinner med særlig følsomme allergier og kvinner som har erfart alvorlige astma-anfall, må legge stor vekt på å unngå eksponering  for (kontakt med) allergenkilder og annet som kan forverre  sykdommen.

 

3. Medisiner ved graviditet

 

Mange allergiske kvinner og kvinner med astma har behov for medisiner under svangerskapet, dels for å forebygge og dels for å dempe symptomer. Grundig omtale av de aktuelle medisinene er gitt i Norsk legemiddelhåndbok. 

(For å finne frem der, skrives et passende stikkord (søkeord) i feltet for det. Da kommer lenker til det ønskede temaet opp på venstre side av nettsiden. I de følgende avsnittene ledsages lenken til Legehåndboken av egnet søkeord. For eksempel: for å få oversikt over risiko for fosterskade (= teratogen effekt)  ved bruk av ulike medikamenter under graviditet, klikkes på lenken til Legehaåndboken og når nettsiden viser , seg, brukes de søkeordet  som er angitt i parentes).

 

Unngå tobakksrøyk. Vær forsiktig med alkohol

 

Nå må den gravide først og fremst tenke på det lille fostret hun bærer i livmoren, og som hun deler sitt blod med.  Da må hun vite at tobakksrøyk skader fostre mer enn de fleste medisiner kan gjøre. Det gjelder all aktiv røyking og også passiv røyking..  Det betyr at det bør v ære absolutt røykeforbud hjemme hos den gravide, og hun bør best mulig unngå langvarige eller hyppige opphold i røykfylte rom. De fleste fornuftige mennesker vil ha forståelse for og vil vise  hensyn til dette.

 

Den gravide bør også være måteholden med alkohol og holde seg helt unna andre rusmidler. 

 

I svangerskapet tåler kvinnen selv de aller fleste medisiner som hun hadde nytte av og tålte før hun ble gravid. Mange av de aktuelle medisinene har imidlertid lav molekylvekt og passerer lett gjennom morkake og navlesnor i konsentrasjoner som tilsvarer noenlunde den som er i morens blod og vevsvæsker. Valg av medisiner og bruksmåter må derfor gjøres i samråd med legen for at fostret ikke skal ta skade. I de aller fleste tilfellene kan den gravide og legen i samråd finne medisiner og behandlingsmåter som er effektive og trygge.

Legen kan lett finne den nødvendige informasjon om dette i Norsk legemiddelhåndbok.  Den har en systematisk oversikt over legemidler og graviditet (Norsk legemiddelhåndbok 2001, (side 1317- 1370).

Der inndeles medisinene i to hovedgrupper: virkninger på den gravide og

Virkninger på fosteret.  Medisinene klassifiseres etter antatt risiko, henholdsvis:

* legemidler som med stor sannsynlighet kan antas å ikke være skadelig for fosteret,

* legemidler som det ut fra tilgjengelige opplysninger ikke kan trekkes sikre konklusjoner for,

* legemidler som med sikkerhet eller stor sannsynlighet kan skade fosteret (= teratogent),

* legemidler som kan skade nyfødte barn om det gis i siste del av svangerskapet eller under fødsel.

 

For noen av de aktuelle legemidlene mangler kontrollert forskning på mennesker, men det er ofte gjennomført utprøving på forsøksdyr. Når dyreforsøk har vist fosterskader, må det utvises stor tilbakeholdenhet i bruk på gravide kvinner. Om dyreforsøk ikke viser noen fosterskade, er det imidlertid ikke noen garanti for bruk på mennesker. Etiske krav begrenser muligheter for å gjennomføre tilsvarende forskning på gravide kvinner (og fostre). Derfor er det ikke mulig å gi helt sikre anbefalinger for slike medisiner.

Mange legemidler har imidlertid vært brukt av tusenvis gravide kvinner uten at det er rapportert noen skader på kvinnene selv, foster eller på barna deres etter fødselen. Erfaringer fra slik massebruk regnes som rimelige trygghetsgarantier, selv om det ikke er gjennomført systematisk kontrollert forskning. Kommer det så nye, forbedrede utgaver av disse medisinene, gjelder ikke de samme trygghetsgarantiene. Slik er det også for de aller fleste grupper av medisiner som hjelper mot allergi, allergiske plager og astma. Det gjelder for eksempel for 2. generasjons antihistaminer i forhold til de eldre utgavene (se senere).  Det er mulig å finne brukbare løsninger for de aller fleste. For noen medisiner som brukes ved særlig vanskelig eller alvorlig sykdom, hender det at legen likevel ønsker å forordne medisiner i gruppe B2. En slik beslutning kan bli tatt når det er større risiko for at en alvorlig reaksjon kan skade fosteret enn at medikamentet kan gi skade. Astma som ikke er godt nok kontrollert, kan kreve slike beslutninger. Legen kan finne anvisninger for tryggest mulig valg av medisin og doser til behandling av astma i alle grader fra mild og moderat til øyeblikkelig hjelp - situasjoner ved de alvorligste tilfellene på nettsiden til NIH i USA . I Norsk legemiddelhåndbok er det også et fyldig kapittel om Legemidler og amming (s 1371- 1422).

 

Medisineringsmåten

Medisiner som tas i form av tabletter, injeksjon eller mikstur går i morens blod og kommer også til fosteret. Bruk av moderate doser av inhalasjonsmedisinene (spray og pulver i doseaerosoler) inhalert mot astma og dråper eller spray i nesen ved rhinitt er å foretrekke. Da kommer medisinene bare til der de skal virke i bronkiene eller i nesen og ikke i nevneverdig grad til kvinnens blodsystem (og fostret).  Brukes imidlertid slik medisin særlig hyppig eller i høye doser, kan noe av medisinene komme over i mors blodbaner og videre til fosteret. 

 

Medisinvalg og doser må derfor vurderes i forhold til mulig risiko for skade på fosteret. Dette gjelder bl.a. bruk av antihistaminer under graviditet. Det er særlig aktuelt ved allergi mot pollen. 

 

Aktuelle legemidler

 

Antihistaminer (/ Legehåndboka:Søkeord: antihistamin)

 

De ”gamle” - 1. generasjons - antihistaminer hører til gruppe B1. De har vært brukt så lenge og mye uten at det er rapportert fosterskader, at de kan anses som trygge for bruk under svangerskapet. Men. preparater med sterk søvndyssende effekt slik som Vallergan® kan ved bruk i slutten av svangerskapet gi langvarige neurologiske forstyrrelser hos den nyfødte. Det bør derfor bare brukes i lave doser og ikke de siste uker før fødselen. Også Fenistil® bør brukes med forsiktighet.

 De nyere - 2.generasjons antihistaminer har vært i kortere bruk og hører til gruppe B2. Med noen unntak er det ingen grunn til å mistenke noen uheldige virkninger på fosteret, men vi mangler tilstrekkelige observasjoner slik at det bør vises tilbakeholdenhet ved graviditet. En artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening  har følgende budskap om dette (Solhaug og Hoff Roland, 2005):

”Førstegenerasjons antihistaminer er førstevalg ved graviditet, spesielt deksklorfeniramin (Deksklorfenaramin NAF®, Phenamin®, Polaramin®)

Bruk av annengenerasjons antihistaminer frarådes inntil videre ved graviditet (= B2).

Annengenerasjons antihistaminer er førstevalg ved amming, spesielt loratadin, desloratadin og fexofenadin (Telfast®)”.

Dette er drøftet mer inngående i Antihistaminer under graviditet og amming .

 

Kromoglikat ( Lomudal®) (= B1) (Legemiddelhåndboka   ,Søkeord kromoglikat)

Det er ingen grunn til bekymring ved bruk av Lomudal og liknende preparater, men den kliniske effekt på allergi og astma er beskjeden.

 

Beta-2-adrenergika for inhalasjon (= B1 i moderat forbruk) (Legemiddelhandboka , søkeord: Adrenerge beta). Når slike astmaåpnere tas i inhalasjon i vanlige doser, er det ingen grunn til å frykte risiko for fosterskade. Moderate doser kan brukes under graviditet. 

 

Overdreven bruk som fører til hurtig hjerteaksjon og fingerskjelvinger etc hos moren, påvirker nok fostret på samme måte med hurtigere hjerteaksjon. Hyppige inhalasjoner av beta-2- adrenergika kan medføre en viss risiko for fosterskade bl.a. med ganespalte (i henhold til dyreforsøk), og særlig i de første 3 mndr. Her som hos ikke-gravide betyr imidlertid behov for hyppig bruk av astmaåpnere at pasienten skal bruke inhalerte kortikosteroider evt. med økning av dosen av disse, alternativt kombinert med beta-2- adrenergika med forlenget virketid.

 

De nyere varianter av beta-2 adrenergika med forlenget virketid for vedlikeholdsbehandling har ikke vært brukt tilstrekkelig mye av gravide kvinner til å klassifiseres. Dyreforsøk har vist mulig risiko for fosterskade, men mye klinisk erfaring med bruk av vanlig inhalert beta-2 adrenergika taler for at risikoen er liten for teratogen effekt hos mennesker (= B1/B2) ”Legemiddelhåndboka angir: Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Virker rihemmende. Systemisk tilførsel kan utsette starten av fødselen.

 

Beta-2-reseptorantagonister som tabletter, mikstur, injeksjon (= B2/B3).  Tatt som tabletter eller mikstur kan slike medikamenter virke sterkere på fosteret og frarådes under svangerskapet - spesielt i de første tre måneder.

 

Adrenalin for injeksjon (= B2)  (Legemiddelhåndboka , søkeord: adrenalin)

Adrenalininjeksjoner kan være livreddende og er påkrevd nødhjelpsbehandling ved allergisk sjokk. Det bør brukes raskest mulig, for blodtrykksfall hos den gravide er en alvorlig trussel mot fosteret. Pasienten skal så umiddelbart transporteres og innlegges i sykehus for oppfølging, bl.a. med kontinuerlig kontroll av blodtrykk, evt oksygentilførsel mm.

 

Adrenalin for inhalasjon (= B2)

Vaponephrin® (racemisk adrenalin)   kan brukes som astmaåpner av småbarn der bronkialobstruksjonen domineres av slimhinneødem, men har ingen berettigelse i astmabehandling av voksne.

 

 Kortikosteroider, kortisonmedisiner  (Legemiddelhåndboka , søkeord: glukokortikoider)

 

Inhalasjonskortikosteroider (glukokortikoider, kortisonmedisin). Ved inhalasjon av moderate doser av slike astmabeskyttere kommer svært lite over i mors blod, slik at det er liten risiko for virkning på fosteret. Slik medikasjon ved astma er ofte så viktig for å kontrollere sykdommen, at bruken skal opprettholdes under graviditet. Det er ikke rapportert noen fosterskader av dette.

Moderat bruk av slike medisiner lokalt i nesen medfører heller ikke risiko for foster.

 

Annerledes kan det være ved bruk av høye doser inhalasjonssteroider over lang tid. Da kan mer komme over i mors blod og til fostret. Det representerer kanskje en risiko for fosterskade spesielt i første tre måneder av svangerskapet, men ingen slike skader er rapportert.

 

Kombinasjonspreparater

Mange bruker nå kombinasjonspreparater som har både beta-2-adrenerge agonister (”astmaåpnere”) og kortikosteroider for inhalasjonsbehandling. Her gjelder de samme forholdene som angitt (ovenfor) for hver av disse medisingruppene.

 

Systemiske kortikosteroider (glukokortikoider, kortisonmedisin) i tablett eller injeksjon skal helst ikke brukes under svangerskapet hvis inhalasjonssteroider er tilstrekkelig. Moderate doser kan gi lett veksthemning hos fostret og den nyfødte, men fosterskade er ikke rapportert. Det betyr at kvinner som er avhengig av behandling med tabletter med kortikosteroider, trygt kan fortsette. Det nyfødte barnet kan ha noe nedsatt funksjon av egne binyrer (som er produksjonsstedet for kortikosteroider), men det er en forbigående bivirkning. Dog skal fødselslegen og barnelegen informeres om bruken av kortikosteroidene. Høye doser bør unngåes best mulig.

Systemiske kortisonpreoarater skal ellers ikke brukes annet enn kortvarig ved alvorlig forverring som ikke bringes under kontroll med andre midler. Ved slike forverringer hos gravide kvinner kan det foreligge indikasjon for innleggelse i sykehus.

 

Aminophyllin, teofyllin og liknende

 Legemidelhåndboka, søkeord: teofyllin).

Ingen holdepunkter for fosterskader, men teofyllin kan virke på det nyfødte barnet om moren bruker det like før fødselen (hurtig hjerteaksjon, uro og brekninger). Dosen bør holdes så lavt som mulig. Den terapeutiske virkningsbredde er begrenset. Pga. variabel eliminasjonshastighet må doseringsanvisninger derfor bare betraktes som grovt veiledende når det gjelder vedlikeholdsdosering. Bestemmelse av serumkonsentrasjonen er ønskelig for optimal effekt og sikkerhet. Også ved optimale doser kan det opptre bivirkninger med bl.a. kvalme og søvnsforstyrrelser.

 

Singulair (leukotrienantagonist = B2).

(Legemiddelhåndboka, søkeord: Montelukast)

Dette preparatet er så nytt i bruk på mennesker at man for sikkerhets skyld fraråder bruk under graviditet (= B 2) med mindre preparatet er avgjørende viktig for å kontrollere kvinnens astma.

 

Azatioprin  , metotreksat og tilsvarende  immunsuppressive midler (= B2/ B3)

 (Legemiddelhåndboka, søkeord: metotreksat)

I noen tilfeller av særlig alvorlig astma og atopisk eksem der effekten av de vanlige medisinene er for dårlig, og tilstanden er invalidiserende, kan det en sjelden gang bli tale om medikamenter som virker nedsettende på immunologiske funksjoner (immunsuppresjon). Slike medisiner kan gi fosterskade og skal ikke gis til gravide, spesielt ikke i første trimester. Hvis en gravid kvinne må ha slik behandling, er det betraktet som abortindikasjon i første trimester. Senere i svangerskapet må det foretas en individuell avveining av mulig terapeutisk gevinst mot risikoen for skadelig virkning på fosteret.

Lave doser av Azatioprin synes å være forholdsvis trygt. Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og bør helst avsluttes (seponeres) 3 måneder før planlagt graviditet. Noen få kvinner som har vært nødt til å bruke slike medikamenter, har valgt å gjennomføre svangerskap på slik medisin (som oftest kombinert med kortikosteroider) i samråd med medisinske eksperter på området, og svangerskap og fødsel har forløpt normalt uten fosterskader.

 

Allergivaksinering

Oppstart av allergivaksinering frarådes under graviditet. Hyposensibilisering som er startet og kommet frem til vedlikeholdsdoser før graviditeten kan fortsettes om lege og den gravide kvinnen ønsker det. Graviditetens hormonendringer kan imidlertid endre toleransen noe, og en må unngå doser eller doseøking som medfører risiko for alvorlig reaksjon

 

Fødselen

Mye bruk av astmaåpnere (beta-2-adrenergika, beta-2-reseptorantagonister) kan virke noe hemmende på riene når fødselen starter. Lege og jordmor må i god tid få tydelig informasjon  om allergier, andra former for overfølsomhet og astma. Da  vil de unnlate å b ruke legemidler som kan forverre sykdommen. Det er særlig viktig ved astma siden en del midler som ellers brukes for å lette eller fremskynde fødselen[2], kan forverre sykdommen.

Legen må få informasjon om kvinnen har brukt prednison eller andre kortisontabletter eller – sprøyter. Noen som har brukt det eller særlig høye doser av inhalasjonskortison, kan behøve ekstra tilførsel av et egnet kortisonpreparat som sikkerhet ved det stress som fødselsarbeidet kan gi.

 

4. Kan kvinnen gjennomføre tiltak som kan hindre at barnet blir allergisk eller får astma?

Arvelighet spiller en stor rollen både for utvikling (sensibilisering)  av atopisk allergi og (induksjon) av astma. Når mor er allergisk og/eller har astma, foreligger det dermed risiko for at barna hennes arver noen av disse genene. Det er imidlertid slik at slik arvelighet må aktiveres av spesielle miljø- og kostforhold for å bli av betydning. Foreldrenes livsstil og det miljø barnet blir brakt inn i, kan være avgjørende. Utviklingen i den ene eller annen retning kan påvirkes av mange forhold, og betydningen av noen forhold er usikre spesielt siden man (foreløpig) ikke kan analysere de enkelte genene hos foreldre og barn. Dette er omtalt i detalj i dokumentene Allergiforebygging og Astmaforebygging. Der fremholdes bl.a. amming. Det er lurt å forberede seg på det. Se gode råd om ammeteknikk / og om medisinbruk under amming

 

 

Litteratur

 

Blaiss M.(2003):  Management of rhinitis and asthma in pregnancy.  Ann Allergy Asthma Immuno, 2003; 90 (suppl 3): 16 - 22.

 

Bracken MB, Triche EW, Belanger K, Saftlas A, Beckett WS, Leaderer BP (2003): Asthma symptoms, severity, and drug therapy: a prospective study of effects on 2205 pregnancies.  Obstet Gynecol., 102: 739-52

 

Demoly P, Piette V, Daures JP. (2003): Treatment of allergic rhinitis during pregnancy. Drugs, 63: 1813 – 20

 

Demoly P and Daures JP (2005):. Managing asthma during pregnancy. (Comment)

The Lancet, 2005: 365: 1212- 13.

 

Gilbert C, Mazzotta P, Loebstein R, Koren G. (2005): Fetal safety of drugs used in the treatment of allergic rhinitis: a critical review. Drug Saf;28: 707-19.

 

Gluck JC. (2004) : The change of asthma course during pregnancy. Clin Rev Allergy Immunol. 26:171-80. Review

 

 

Kircher S, Schatz M, Long L (2002):  Variables affecting asthma course during pregnancy.  Ann Allergy Asthma Immunol, 89:463-6.

 

Kramer MS (2000):  Maternal antigen avoidance during pregnancy for preventing atopic disease in infants of high risk. Cochrane Database Syst Rev (2):;CD000133

 

NIH Working group. Report  (2004): Managing Asthma During Pregnancy: Recommendations for Pharmacologic Treatment--Update 2004. US. National Institutes of Health,USA

Nettversjon: http://www.nhlbi.nih.gov/health/prof/lung/asthma/astpreg.htm

 

Solhaug V, Hoff Roland PD (2005): Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen; 124: 1390-1

Nettversjon: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1019174


 

[1] Astma finnes med og uten allergi, se Årsaker til astma http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1500&P=1511

 

[2] For eksempel prostaglandiner

 

(Sist oppdatert 28.juni 2006)

 

    Til toppen

 

 

Start med en titt på "Du er fabelaktig!"